I oktober 1942 var jødeforfølgelsen i Norge på sitt verste. Ekteparet Rakel og Jacob Feldmann var på flukt til sikkerhet i Sverige. Ved Skriktjenn i Østfold ble de slått i hjel og ranet av sine norske grenseloser. Likene fløt opp våren etter, men etterforskningen kom først i gang etter krigen. I 1947 ble drapsmennene avslørt og tilsto ugjerningen. I lagmannsretten ble de imidlertid sensasjonelt frifunnet. Denne dommen ble av mange karakterisert som en rettsskandale og en nasjonal skam. Ble de frikjent fordi de var hjemmefront - folk, fordi ofrene var jøder og ikke innfødte nordmenn? Var dommen nok et eksempel på ubeviste, rasistiske holdninger hos nordmenn? Etter krigen er Feldmann - saken blitt nærmest glemt og fortiet. I denne dokumentariske romanen tar Sigurd Senje opp saken på nytt. Handlingsforløpet følger det virkelige, og fakta og data er så langt mulig korrekt gjengitt. Av hensyn til personvernet er enkelte navneendringer foretatt. Ekko fra Skriktjenn reiser i romans form spørsmålet om det norske samfunnet er gjennomsyret av jødehat, og om de ubeviste rasistiske holdninger vi også i dag møter fremmede gjester og innvandrere med. Men ikke minst fyller romanen et viktig hull i okkupasjonshistorien.