"The development and spread of self-help groups in Norway has been unlike that in other western countries. Public authorities, in collaboration with private sector volunteer resources, have created a national hybrid organization, Self-Help Norway (Selvhjelp Norge), to promote ‘self-help’ options. The introduction of combined groups, in which participants come together with a range of different problems or diagnoses, is also unusual.

This book takes a closer look at the phenomenon of self-help in light of theories relating to group therapy, social movements, organizational sociology and welfare-state development. The individual chapters are based on the authors’ own research on self-help groups and the way they are organized in Norway. Our underlying point of departure is that self-help is in fact something quite different from the common public perception of a self-absorbed and ‘narcissistic’ activity that occurs at the expense of the community.

Self-help groups have, rightly so, a focus on individual change and have recently gained a stronger psychological orientation. There is however a need for describing and analyzing the self-help group’s collective dimension, the reciprocal form of self-help that takes place in the context of the group. We analyze as well the growth of what we have called ‘the new self-help movement’ in the border zone between public and private sector and show how self-help has been established in various local societies as a form of social entrepreneurship. The movement’s breakthrough with the public sector is internationally unique, but it can also have come at a cost in the form of less legitimacy and relevance for the other self-help organizations. We pose questions about where these developments will lead."

"Utviklingen og utbredelsen av selvhjelpsgrupper i Norge skiller seg fra andre vestlige land. Myndighetene har sammen med frivillige krefter i sivilsamfunnet dannet en landsomfattende hybrid organisasjon (Selvhjelp Norge) for å fremme «selvhjelpssaken». Det er også spesielt at man har introdusert en arbeidsform med sammensatte grupper der deltakere kommer sammen på tvers av problemtyper eller diagnoser.

Denne boken ser nærmere på fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser, organisasjonssosiologi og velferdsstatsutvikling. De ulike kapitlene er basert på forfatternes egen forskning på selvhjelpsgrupper og måten de er organisert på i norsk sammenheng. Vårt utgangspunkt er at selvhjelpsgrupper er noe annet enn hva «selvhjelp» ofte fremstilles som i offentlige debatt, som en selvopptatt og «narsissistisk» aktivitet som skjer på bekostning av fellesskapet.

Selvhjelpsgruppene har riktignok et fokus på individuell endring og har i den senere tid fått en sterkere psykologisk orientering. Det er imidlertid et behov for å beskrive og analysere selvhjelpgruppens kollektive dimensjon, den gjensidige formen for selvhjelp som skjer i gruppekonteksten. Vi analyserer også det vi har kalt «den nye selvhjelpsbevegelsens» fremvekst i et grenseland mellom stat og sivilsamfunn og viser hvordan selvhjelpsarbeid har blitt etablert i ulike lokalsamfunn som en form for sosialt entreprenørskap. Bevegelsens gjennomslag hos staten er internasjonalt unikt, men det kan også ha hatt en kostnadsside i form av mindre legitimitet og relevans hos de andre selvhjelpsorganisasjonene. Vi stiller spørsmål om hvor utviklingen går videre."